Etter en laaaang sy- og bloggepause fikk jeg plutselig ånden over meg for en og en halv uke siden. Symaskina ble tørket støv av, arbeidsbordet ryddet og stoffer ble tatt frem fra hyllene og klipt til i passende biter.
Symaskina duret og gikk og seks lappeputer var nesten ferdig. Hodet boblet av ideer, endelig var jeg igang igjen! YES!! Tuppelurejenta hadde besøk av en venninne og begge to fikk prøve seg på symaskina og sydde hver sin fine lappepute. De to var superstolte og syntes dette var knallgøy.
Glad, fornøyd og inspirert tok jeg med meg Linux for å gå en lang, god luftetur. Med gode sko og tykk jakke skulle vi trosse det holkete føret. Nesten hjemme, bare en bakke og hundre meter igjen, gikk det galt. Et glatt parti i bakken og beina forsvant under meg for så å lande litt for hardt på bakken. To brukne bein i høyre legg, rett til operasjon, en uke på sykehuset og her sitter jeg. Lenket til krykker og inneliv med beinet opp på ubestemt tid.
Heldigvis trives jeg alene og vet å sysselsette meg med data, strikking, bøker o.l., men etter bare tre dager på sofaen skjønner jeg at her er det bare å smøre seg med tålmodighet.
Tuppeluremannen løper rundt som en Duracel kanin stakkar. Kjører unger hit og dit, lager mat, rydder som best han kan, handler og sørger for at jeg har det jeg trenger. Han er SÅ flink!
At det ligger ting overalt, kjøkkenbenkene ikke er tørket av, vasken ser ut som det har vært krig og gulvet...ja dere skjønner.... Det får bare være og kanskje har jeg bare godt av det....å bli litt mer tolerant....?
Og hvem vet kanskje det kommer flere blogginnlegg mens jeg sitter her:O)
HA EN FIN DAG!
